INNOM - Frå perm til skjerm: Gyldendal si digitale reise– med innsikt frå Kjartan Dannatt
Kjartan Dannat, CTO hos Gyldendal
INNOM 31. oktober
Eit tilbakeblikk og eit frampeik
Under denne fredagens INNOM delte Kjartan Dannatt, CTO i Gyldendal, fascinerande innsikt i korleis ein av Noregs mest tradisjonsrike forlagsverksemder har utvikla seg frå bokhandel og trykkeri til ein digital og marknadsorientert aktør. Presentasjonen «Frå perm til skjerm» tok publikum med på ei reise gjennom Gyldendal si historie, frå då forlaget vart grunnlagt i 1925 som ein avleggar frå det danske moderselskapet, til dagens komplekse digitale landskap.
Gyldendal var i si tid ein institusjon som forma litteraturen i landet – med eige trykkeri, eige distribusjonsapparat og nært samarbeid med bokhandlar som etter kvart vart til ARK. Men rolla som monopolist og innhaldsforvaltar har vorte utfordra – ikkje berre av teknologien, men av forbrukaråtferd og nye forventningar.
Digitalisering med mennesket i sentrum
Dannatt la vekt på at sjølv om Gyldendal har vore gjennom ein omfattande digital transformasjon, startar alle nye bøker likevel som fysiske trykk. Det digitale kjem alltid etterpå. «Folk likar framleis ei bok med ark og permar,» sa han – og det viser seg i tala. Salet av papirbøker er stabilt, og det er eit imponerande mangfald i kva folk kjøper. Difor sel ein bestseljar i Noreg ofte ikkje meir enn 1200 eksemplar nasjonalt per veke – noko som seier mykje om breidda i lesarinteressene.
Kundereisa i ei AI-verd
Ein sentral bodskap frå Dannatt var korleis kunstig intelligens endrar måten folk finn og kjøper bøker på. Gyldendal arbeider målretta for å vere synlege i AI-system, og dette blir stadig viktigare for å sikre tilgjenge og relevans. «Autoriteten kjem utanfrå,» sa han – og meinte med det at det ikkje lenger er forlaget sjølv som bestemmer kva som får merksemd, men at det er brukarane og systema dei nyttar som set premissane.
Kundane finn no bøker gjennom anbefalingsmotorar, taleassistentar og AI-drevne søk. Det betyr at synlegheit i desse systema er heilt avgjerande. Dette stiller heilt nye krav til metadata, samspelet mellom redaksjon, marknad og teknologi – og korleis ein organiserer seg internt.
Frå marknad til infrastruktur
Eit sitat som festa seg hjå mange i salen var:
«Søk er ikkje ein marknadsføringskostnad. Det er ein distribusjonskostnad.»
Med dette utfordra Dannatt ei vanleg forståing i bokbransjen – at synlegheit først og fremst handlar om kampanjar og promotering. I staden bør ein sjå på søk og AI-optimalisering som ein del av infrastrukturen som bringer boka ut til lesaren – på same vis som distribusjon ein gong i tida handla om fysisk frakt.
Samarbeid og nøkkeltal
Gyldendal har innført faste møtepunkt mellom ulike avdelingar for å sikre at teknologiane, formidlingsstrategiane og det redaksjonelle arbeidet speler på lag. I ein organisasjon som balanserer mellom kultur og kommers, er denne koordineringa avgjerande.
Til slutt oppmoda Dannatt alle som lytta til å identifisere eitt nøkkeltal som flyttar seg når ein endrar innsatsen – eit tal som kan vere ei kompassnål for vidare arbeid:
«Kva er det talet for di bedrift?»
Eit inspirerande døme på omstilling
Foredraget til Kjartan Dannatt var ikkje berre ei forteljing om teknologi og endring, men også om å vere tru mot kjerneverdiane sine i ei ny tid. Gyldendal sin veg frå perm til skjerm handlar like mykje om å forstå menneska som maskinene. Det er der den verkelege innovasjonen skjer.